Stressveig

Det er sommer, det er sol og det er... tirsdag.

2009-06-09T11:40:00.002+02:00

Jeg har eksamen.

I "Den Litterære Hamsun". Det er i og for seg ikke så ille, jeg liker Hamsun, han er interessant, yndlingsforfatter kanskje til og med. Og jeg har heller ikke noe særlig i mot hjemmeeksamen som form. Men. Det er sommer og det er sol, og jeg vil mye heller være med mine kjære enn med andre livstrøtte Sophus Bugge-lesesalsmennesker. Jeg har ikke lyst til å sitte inne og skrive.

Men samtidig har jeg lyst til å skrive den beste Hamsun-oppgaven som noensinne er skrevet av en bachelorstudent på språkprogrammet med engelsk som studieretning. Det burde egentlig ikke bli så vanskelig i og med at jeg antageligvis er den første som gjør det.

Hva? Om jeg hadde noe mer på hjertet?

Jeg skal til.. Paris<3

2009-03-10T23:20:00.002+01:00

Jeg er visst ikke noe flink til å blogge

2009-01-28T18:19:00.003+01:00

Det er av en eller annen grunn svært fristende å slette hele denne bloggen. Og den gamle. Og aldri blogge igjen. Når jeg ser på bloggpostene mine fra første året jeg hadde en blogg, så var det jo syyyyykt med aktivitet (Fra min side, i hvert fall:) )! Jeg kommer aldri til å finne tilbake til den bloggmotivasjonen igjen. Så hvorfor fortsetter jeg?

Kanskje fordi jeg har blitt vant til å ha dette stedet å lufte mine meninger og tanker (om de er enn så overfladiske). Jeg tviler på at jeg kunne gått lenge uten å starte opp en ny en, så hvorfor slette denne i utgangspunktet?

Gaah.

Samtidig syns jeg egentlig ikke jeg har skrevet et godt innlegg på over et år.

Oh, well. Uansett, kom på UKA! Her blir det fem feiende flotte barer med duggfrisk øl og masse konserter (av varierende kvalitet), og i tillegg en utrolig morsom revy som jeg så for første gang i går, og jeg lo og lo og lo til jeg gråt! Hele hurven anbefales på det sterkeste.

Fineste mannen i verden, og endelig er han president

2009-01-21T01:51:00.000+01:00

2009-01-06T13:51:00.001+01:00

Jeg kan nesten ikke tro at jeg får full støtte og stipend av lånekassen for dette. Dette skal bli et bra semester.

2008 HITS

2008-12-29T13:48:00.003+01:00

1. Året jeg flyttet hjemmefra, men med tidenes mykeste overgang.

2. Året jeg oppdaget hverdagskjolen (hvem trenger bukser?)

3. Året jeg fikk drømmejobben.

4. Mitt første single år siden 2002 (bu).

5. Året jeg begynte på Blindern.

6. Mitt siste år som tenåring.

7. Året jeg både skulle flytte til London, Oslo, bli arkitekt, gi ut debutplate, bo i fjellet med sauer og skrive min første roman, men fant ut at jeg har litt for mange ambisjoner.

8. Året Kim Karlsen og jeg sa farvel.

9. Året jeg innså hvor ung og liten jeg egentlig er.

10. Året jeg var russ.

11. Året vi feiret Wergeland.

12. Året rakketter ble forbudt.

13. Mitt første år uten nyttårsaftenplaner.

14. Året jeg jobbet hardest.

15. Året jeg var mest misfornøyd med resultatet.

16. Året jeg fikk enda flere gode venner.

17. Året jeg lærte at jeg snorker når jeg har drukket mye.

18. Året jeg drakk for mye.

19. Året jeg gjenoppdaget tegneserier.

20. Året jeg ble mørkeredd igjen (BOB).

21. Året jeg innså at jeg ikke vet hva jeg vil i noen tilfeller.

22. Året jeg lo mest.

23. Året jeg oppdaget øltesten!

24. Året Ingrid og jeg fylte 15 år.

25. Året jeg leste min første Steinbeck.

26. Året jeg begynte på Beat-litteraturen.

27. Året jeg for første gang ville ha førerkort, slik at jeg kan kjøre Pacific Coast Highway.

28. Året jeg fikk et anarkistisk syn på penger og handel. Farfar har rubbed of on me.

29. Året jeg lærte meg korrekt britisk uttale.

30. Året jeg aldri ble mer enn betatt, men til gjengjeld ble det i hytt og pine.

En gang for alle

2008-12-28T17:36:00.001+01:00

(Barack Obama er venstrehendt. Det sealer dealen for min del. Left Handed People are Always Right).
Jeg må kanskje begynne å innse at jeg er litt stereotyp. Jeg liker ikke den tanken. Jeg fikk en gang høre at jeg var en typisk lærerdatter. Det likte jeg dårlig. Men når jeg nå reflekterer på hvem jeg er, særlig utad, i diverse profiler og slikt rundt omkring på nettet, så ser jeg dessverre at jeg er en aldri så liten klisjé.

Jeg studerer på Blindern, på HF. Jeg gikk musikklinjen på videregående, og jobber som deltidsansatt på Platekompaniet. Jeg går stort sett i jeans og converse, med gensere og topper nesten utelukkende fra H&M og jeg har en skikkelig standard kåpe/jakke om vinteren. Jeg har brunt hår, skrålugg, bruker relativt lite sminke, har blitt svært glad i å gå med skjerf i diverse mønstre og er svært frankofil. Jeg leser mye bøker, og stort sett klassikere, eller bøker av Murakami, Saabye, Auster og Hamsun (og jeg har lenge lurt på hva fellesnevneren er der, og etter mye pønsking har jeg kommet frem til at de alle fire skriver om unge, ensomme, melankolske menn med mange lag, som gjerne opplever noe som preger dem på det psykiske plan). På musikklinjen var jeg ikke den sære fiolinjenta eller tubapiken. Neida. Jeg var (kasse)gitar/piano/akkompagneresegselvmensmansynger-jenta som stort sett alltid var mest opptatt av teksten. Jeg er svak for franske filmer, men er også veldig glad i det meste som er "must see". Det er klart, det er jo en grunn til at man "må" se disse filmene, men hvor by the book er vel ikke Tarantino?

Fra sjuende klasse en gang, etter at jeg sang foran hele skolen, var jeg hun som synger så fint. Musikk var greia mi hele ungdomsskolen, og det var på det grunnlaget jeg valgte å gå musikklinja. Det drepte dessverre entusiasmen min litt, men jeg føler at jeg begynner å finne tilbake til den nå. Når jeg tenker tilbake på Ingrid og meg på ungdomsskolen, blir jeg nesten litt satt ut. Vi gjorde ikke annet enn å høre på musikk og spille gitar, vi dro til Oslo ukentlig og kjøpte musikk eller dro på matinékonsert på Rockefeller. Vi dro på Råkk'n'Råll og kjøpte musikk av våre fedres gamle helter på vinyl, og de måtte ordne med nye stifter til platespillerne som ble installert på pikerommene.

Jeg har også speilrefleks og Flickr-konto. Jada. Jeg liker foto også. Jeg har hørt at enkelte kule ungdommer som syns alle andre bare prøver å være noe de ikke er, referer til denne stereotypen som hipstere. Og det provoserer meg jo litt. For hvis det er noe jeg virkelig ikke anser meg selv for å være, så er det hip. Jeg er ikke kul. Jeg er nerd. Jeg har alltid lest mer enn andre, jeg har alltid brydd meg mer om trivia enn andre, og de har alltid mobbet meg (på en vennlig måte) for det. Jeg er lesehest, språknerd og musikknerd og jeg kan huske å ha blitt kalt dette helt siden barneskolen. Det er meg.

Jeg vil påstå at jeg ikke tilhører disse hipsterne. Jeg har altfor mye substans til det. Jeg er den jeg er fordi det føles 100% naturlig for meg. Jeg har funnet fram til alle disse tingene enten på egenhånd, eller gjennom mamma, pappa, Martin, Ingrid, Ingrids pappa, Elisabeth og diverse lærere. Jeg kan fortsatt huske den dagen i 2003 da norsklærer Asle leste høyt fra Beatles. Jeg var solgt. Eller den dagen klassestyreren min ga meg platespilleren sin, fordi han følte at jeg hadde mer bruk for den enn ham. Eller den dagen jeg møtte en eller annen kar ved Rockefeller for å kjøpe Frank's Wild Years av ham for å komplimentere min "Tom Waits på vinyl"-samling, og han var sjokkert over at det var jeg som skulle ha den (og jeg har siden oppdaget at dette mennesket er den ledende booking-ansvarlige i konsert-Oslo).

Det er bare litt synd at ingen andre automatisk veit det.

2008-12-10T12:22:00.002+01:00

En feriemorgen på Blindern:

8.15: våkner

9.00: ser på Polarekspressen

10.45: går på Fredrikke og kjøper frokost, Akademika og blar i pensumbøker for neste semester, og kafeen på SiO-senteret og kjøper en dobbel latte og en pose julete.

11.30: lager mat og ser på Meet John Doe (fy søren, filmer var så mye bedre før).

14.00 (or so): julegaveshopping

:)

2008-12-08T15:17:00.001+01:00

Da var jeg ferdig med mitt første semester på universitetet. Rart. Men utrolig deilig!:) Fra jeg forlot Sophus Bugges hus fem over ett og helt til nå har jeg ikke klart annet enn å smile. Jeg er i lykkerus. Helvetesuka med fire eksamener på sju dager er endelig over, og jeg har klart meg fint. Og nå skal jeg bare kule'n så lenge jeg kan:)

Jeg har denne sangen fullstendig på hjernen

2008-11-24T01:16:00.000+01:00

My red is so confident that he flashes trophies of war,
and Ribbons of euphoria
Orange is young, full of daring,
But its very unsteady for the first go round
My yellow in this case is not so mellow
In fact I’m trying to say it’s frightened like me
And all these emotions of mine keep holding me from,

Giving my life to a rainbow like you

herlige tekstlinje.

2008-11-15T13:54:00.003+01:00

Ganske magisk å høre "Her kommer vinter'n" (i Ingrid Olavas versjon) mens du blåser løv. Faktisk. Sånn går det når du er rappkjefta mot vaktmesteren, og slenger ut noe om at "selvfølgelig skal gutten få løvblåseren, og ikke noen av jentene". Men jeg fikk i hvert fall hørselsvern med radio:)

2008-11-11T18:46:00.002+01:00

I dag er livet bra:) Jeg liker november ganske godt foreløbig egentlig. Alle på Blindern hater november, men jeg syns ikke det er så ille. Du får stadig mindre undervisning og alle oppgavene dine er levert, så det er mye mindre arbeid. Men det blir vel litt verre når jeg innser at det er tre uker til eksamen (tre uker!?).

I dag fikk jeg min første A :D Hihi. Og jeg er fast bestemt på å klare det på eksamen også.

Også har Kristin og jeg laget en aldeles herlig eksamenstavle. Vi har et avansert markeringstusj-system og masse fænsi skriblerier. Egen kolonne for "things to share" også. Seksi.

I morgen skal jeg på jobb på Platekompaniet igjen, og jeg gleder meg. Håper bare det ikke blir kjempeskummelt med alle musikkmenneskene som blir utålmodige når jeg prøver å lete frem det de skal ha og bruker altfor lang tid. Men jeg må jo bare gjøre så godt jeg kan, tross alt. Og jeg kommer ikke til å lære meg å gjøre det fort før jeg har gjort det en million ganger, så det er vel bare å sette i gang. Håper bare jeg ikke møter på en skikkelig snørrhoven kar som skal teste ut kunnskapene mine om obskur metall. Det kan bli trist.

Mannssjåvinistisk drittprat fra norsk filmhistories ubestridte ener:

2008-11-07T00:39:00.003+01:00

"Jenter er bare ikke kule. Sorry. Altså, de er pene, eller søte, og med litt konstruktivt slankepress, kanskje litt deilige. Er du heldig så er de hyggelige eller snille... Dumsnille. Men hvor lenge orker du hyggelig, ikke sant? Du vil ha kule, intelligente folk rundt deg, og jenter er bare ikke kule. Jeg mener det. Har du noen gang møtt en jente som er skikkelig kul? En jente som spiller noe musikk til deg som du ikke har hørt før, eller anbefaler noe bra litteratur vi ikke leste allerede på videregående? Et eller annet som bare går litt utenfor mainstreamen? [...] Det er bare noe de har fått av ekskjæresten sin, broren sin, faren sin, de har jo ikke noe ekte forhold til det. De har jo ikke funnet fram til det selv, de bare later som.

Du ser det på gutter som har hatt kjæreste lenge. Du ser hvor sinnsykt dølle de blir, de blir bare sugd inn i en sånn feminin sfære hvor de sitter og ser på Idol og steker kyllingbryst".

Jeg har litt lyst til å dedikere livet mitt til å motbevise slike fordommer:)

Hiiiiih... :)

2008-10-29T10:40:00.001+01:00

UiO, IOU..

2008-10-28T15:03:00.004+01:00

Jeg må være tidenes heldigste student.

Hver gang jeg er i nærheten av å snuble i mine akademiske bestrebelser, løser deg seg på mirakuløst vis. Senest i dag.

Jeg har vært ufattelig treg på en oppgave som vi har fått utdelt for fire uker siden, og som skulle leveres inn på gruppetimen i dag. Så treg at jeg vel egentlig ikke kan si at jeg begynte før i halv ett-tiden i dag. Jeg hadde altså planer om å skrive ferdig denne oppgaven på tre-fire timer. Om jeg har superkrefter? Nei. Om jeg har høye tanker om meg selv? Tydeligvis.

Så nå satt jeg her, for ikke mindre enn ti minutter siden, og transkriberte engelske setninger så fort som fanden, og sikkert med en og annen slurvefeil. Så skulle jeg bruke min siste halvtime på oppgave to og tre. Det kunne rett og slett ikke gå. Jeg hadde ikke rukket det. Så mens jeg sitter og blar i ordboken og er helt på autopilot, lar jeg tankene vandre til andre muligheter for å få levert inn oppgaven, muligheter som ville gitt meg en time eller to ekstra. Jeg tenkte på å levere oppgaven etter gruppetimen i lærerens hylle. Så tenkte jeg på at jeg kanskje kunne gå på en annen gruppetime i samme fag og levere der, og late som at jeg ikke kunne komme på den gruppetimen jeg vanligvis kommer på. Og så slår det meg.

Det er uke 44. I uke 44 ble undervisningen flyttet til onsdag morgen. Jeg tenker "nei, det kan da ikke stemme" og ser i elevkalenderen. Det er uke 44, og jeg har ikke fonetikkgruppe før onsdag 29/10 klokken 9.15.

Takk.

Så mye moro kan bror og søster ha det i baksetet etter at de har blitt "voksne"

2008-10-11T00:10:00.001+02:00

Noen der oppe liker meg

2008-10-09T17:45:00.002+02:00

Jeg hadde deltidsjobb hele tredje klasse, og det medførte en relativt ufornuftig pengebruk. I stedet for å tjene penger som jeg kunne spare, økte pengebruken i takt med pengemengden. Og da jeg skulle flytte til Oslo var jeg vel kanskje litt vel eplekjekk, det skal jeg innrømme, så jeg sa opp jobben min. Jeg tenkte at med en rimelig åkei CV og et par flotte attester er det sikkert ikke så vanskelig å få seg jobb. Men nå er det oktober. Og jeg har ikke jobb. Kanskje jeg er for kresen. Kanskje jeg begynte å lete litt seint, sånn at alle de andre studentene fikk kremjobbene før meg. Og kanskje jeg skulle vært litt forsiktig med å si opp jobben min før jeg visste at jeg fikk en ny. For studielånet strekker ikke til når du skal være Regnskogsfadder og bruker telefonen din en del og ble lurt til å nedbetale leksikon i tre år og er medlem av Verdensbiblioteket.

Så kort fortalt har jeg slitt litt med økonomien i det siste. Men så kommer Farfar ut av mørket. Farfar, ridende på en hvit hest og what not. Farfar syns det er stas med et barnebarn som tar høyere utdanning, og som forøvrig skal bli forfatter og sikkert kan klare det meste annet, i hvert fall etter hans oppfatning. Finne den store sannheten skal jeg visst også. Så når denne herlige mannen i tillegg bidrar til min studietid med fire og et halvt tusen, så begynner jeg å føle et lite press. Her må det skrives en bok, og det litt kjapt.

Farfar er uansett helten min. Han er sannsynligvis den mest oppegående åttifemåringen jeg har møtt, han diskuterer Hamsun med meg, han syns synd på muslimene som ikke kan spise salami (det var det første han sa da Pappa gratulererte han med dagen i sommer og spurte hvordan det føltes å bli åttifem), han gikk Beseggen da han var 70, og ikke minst har han veldig god timing :)

Plutselig ble exfac-oppgaven min litt morsom

2008-10-06T15:23:00.002+02:00

Mitt sosiale bruksområde for substantivet dass, er altså: sammen med mine aller nærmeste, når jeg er tissetrengt og kanskje litt bedugget.

Søndager er egentlig ikke noe særlig når:

2008-10-05T19:23:00.004+02:00

du er bakfull
du har mye å tenke på fordi du oppsummerer uken som har godt, og forbereder deg på uken som kommer, og må planlegge og disponere og tid er kjipe greier
du må lese exfac (jeg, i hvert fall)
du lar deg svæært, svææært lett distrahere av Aftenposten, Facebook og Flickr
søndagsmiddag ikke starter før fem, og det ikke serveres kveldsmat, og hva skal da en stakkar uten frokost i magen gjøre, særlig når Bunnpris er stengt og 7-Eleven stenger klokka sju (hallo!)?
du har glemt å melde deg på vaskelista, og knapt har klær igjen
du feilberegna økonomien din litt, og plutselig er blakk
du skal levere oppgave på mandag

Men nå til uka har jeg leseuke! Dvs høstferie:) Og da har alt annet enn venner, bøker, mamma, pappa, storebror, kaffe, saabye, musikk i uhorvelige mengder og dyner fint lite å si.

2008-10-02T15:36:00.001+02:00

Jeg har fått intervju hos Platekompaniet:) Hur raa.

Håkei

2008-09-28T19:29:00.004+02:00

Here's to Paul Newman, deilig, slapp av-søndag og at jeg (forhåpentligvis) får Platekompanijobb.

2008-09-16T11:18:00.003+02:00

I dag er jeg litt lei. Jeg er litt lei av å ikke vite helt hva jeg driver med. Hva det vil si at jeg studerer engelsk. Hvordan blir eksamen? Ligger jeg godt an foreløbig? Er det en hel haug med ting jeg burde gjøre utenom å lese det professoren sier jeg skal lese? Hvordan gikk oppgaven min?

Jeg har det så innmari bra egentlig, og det er litt skummelt. Jeg har så mye å finne på at jeg må velge bort ting, for jeg får ikke tid til alt og alle. Jeg har ei romvenninne som er helt super å bo med, i kveld skal jeg ut med tre venner fra videregående, hvorav en er hjemme på perm og jeg gleder meg enormt til å se han.

Jeg er lei av å lete etter jobber. Jeg er litt lei av å være singel. Men jeg er litt lei av gutter også. Jeg er lei av exfac, etter fem forelesninger. Og snart, mye snarere enn jeg trodde, må jeg begynne å tenke litt på hvordan jeg faktisk skal bygge opp denne bachelorgraden. For det er jo så innmari mange emner som bare undervises om høsten! Jeg er lei av å tenke, og at jeg må finne ut ting selv. For det er jeg egentlig skikkelig dårlig på. Teite Solveig. Teit. Blæ.

Summer '08

2008-09-15T18:32:00.001+02:00

Summer '08, originally uploaded by Solveig N L.

Lesesalsnotater

2008-09-11T15:57:00.003+02:00

Kristin: jeg hater exphil

Solveig: Jeg hater exfac: "ein språkvarietet er eit sett av språktrekk som har det same sosiale bruksområdet og som høyrer heime hos eitt og same individ."

Kristin: æsj. nynorsk! haha, se på dette da: "således kan en person som gjennom et vindu betrakter min utuktige omgang med naboens kone..."

Solveig: Mer spennende enn: "Mange nyttar til dømes både DASS, DO og TOALETT. Tenk etter når du synest det høver å bruke dei tre substantiva". Ja, boka ble plutselig på nynorsk! Blæææ.

Kristin: spennende. det der var det eneste spennende jeg har lest i denne gudsforlatte boka. resten er sånn her: "for når moralens vesen antas å bestå i fornuftsmessige overenstemmelser eller uoverenstemmelser så blir andre omstendigheter uten interesse". Jasså! tar heller dassfilosofien din :)

Solveig: Hurra for dassfilosofi og fornuftsmessige overenstemmelser!

Kristin: "hvis jeg hadde tatt meg den forholdsregel å lukke vinduene før jeg henga meg til de nevnte friheter med min nabos kone, ville jeg ikke gjort meg skyldig i noen umoral". Hume har humor.

Solveig: "Hume-or". HAHAHA!

For hun har bodd på Blindern

2008-09-08T22:03:00.002+02:00

I snart fire uker. Det er godt:)

Jeg ligger i mitt vindu, nyter nattens poesi -
studenterhjemmet sover, kveldens fest er nok forbi.
Jeg ser no' i alléen som langsomt kryper frem -
en ensom nattevandrer, omsider kommet hjem.
Og han har bodd på Blindern i mange Herrens år.
Det ser jeg på hans holdning -
det ser jeg når han går.
Han plukker seg en pære, han eier ikke skam -
han eier hele Blinder(e)n - og Blindern eier ham.

Jeg trives veldig godt. Og i morgen skal jeg levere min aller første oppgave. Så får vi se hvor godt jeg trives når jeg får den tilbake.

Vindern/Blindern-observasjoner

2008-08-05T16:28:00.003+02:00

Oslo er en fin by. I dag var jeg på jobbintervju på Vinderen (fikk den ikke, blæblæ), og da min mor og jeg gikk bort til Blindern etterpå, løp plutselig selveste Lars Saabye Christensen forbi. Håper ikke han merket at jeg stirret beundrende på'n.

Og etterpå så jeg mitt nye hjem for første gang, og guri malla, det er fint! Jeg gleder meg til å gå gjennom den pene porten og ut på Fredrikkeplassen hver dag. De store, gule bygningene og parkanlegget virket så koselig:) Kan knapt vente. Også er det jo litt kult å ha Saabye som nabo da. Kommer nok til å rusle litt i Rasmus Winderens vei:)

Hold on

2008-06-17T14:04:00.005+02:00

Tom Waits er virkelig en av mine absolutte favoritter. Stemmen hans er mye av grunnen, men først og fremst er det tekstene som gjør at jeg aldri får nok. Som forfatteren av biografien "The Many Lives of Tom Waits" sier, så er Tom Waits Amerika. Han skildrer gamle biler, lørdager og slitne servitriser så perfekt at du ikke har lyst til noe særlig annet enn å dra på ei bule i Minneapolis, spille piano til du er overbevist om at det er pianoet som har drukket, konversere med ei hore som er ute på prøve og spille biljard mens neonlysene buzzer i bakgrunnen.

Denne sommeren er Tom på turné, men jeg får ikke sett det fordi jeg ikke fulgte godt nok med på billettslipp i noen få dager i slutten av mai. Plutselig var ikke bare billettene lagt ut for salg, de var også revet bort. Pluss at nærmeste konsert var i Dublin og kostet 800-900 kr pr billett. Heldigvis er Tom ypperlig hjemme i stuen også, særlig når du drikker svart, svart kaffe og leser Kerouac. Og kanskje jeg får se Tom neste gang:)

En aldri så liten forklaring

2008-06-16T23:38:00.006+02:00

For det første er tittelen på bloggen et ordspill på Black, White and Red, altså de tre fargene sort, hvitt og rødt. At jeg har valgt å ha en engelsk tittel kan forsvares med at jeg studerer engelsk, og generelt er riktig så anglofil. Det kan også (over)tolkes på mange andre måter. Hovedårsaken er derimot at jeg elsker Gilmore Girls, og i denne fantastiske serien pleier de to hovedpersonene til stadighet å tilbringe sine kvelder på en liten kino som viser gamle filmer fra mellom 30-tallet og 60-tallet. Denne søte kinoen heter Black, White and Read Movie Theater, fordi den ligger i en bokhandel. Jeg har også en aldri så liten drøm om å starte noe lignende selv en gang. Det tredje aspektet ved tittelvalget, er at jeg er en uhelbredelig hestorm. Bokhest. Lesebok. Ellerno.

Mitt nye hjem

2008-06-16T22:37:00.004+02:00